Translate

onsdag 13. februar 2013

Fra Hjerte til Hjerte.....

Kjære deg...

I dag hadde jeg planlagt å skrive om noe helt annet, men jeg lar hjertet styre denne bloggen...


Stiftelsen Organdonasjon hadde lagt ut et utklipp på siden sin på Facebook, og jeg kjente at det er dette jeg må skrive om i dag.....

Som noen vet, har jeg snakket om at Nathali donerte bort organene sine, og det har vært viktig for meg å fortelle at det faktisk har hjulpet oss litt i sorgen å tenke på hvilken gave hun har gitt til andre.
Vi får aldri tilbake datteren vår, men når jeg nå leser så hjerteskjærende rop om hjelp, vet jeg at Nathali ville ønsket at vi fortalte folk om henne. Nå er tiden inne...

Fra facebook-siden til "Stiftelsen Organdonasjon":

"I dagens Aftenposten tar to fortvilte foreldre med et hjertesykt barn opp et veldig viktig tema..."




                                                     
DETTE GJØR DYPT INNTRYKK:::::


Jeg skrev et innlegg på Facebook-siden til Stiftelsen Organdonasjon i 2012 der jeg fortalte om hvordan det føles å være de som gir...
Dette innlegget fikk over 16000 "liker" i løpet av et døgn, og vi fikk mer enn 800 kommentarer fylt med støtte, varme og kjærlighet. Det gjorde enormt inntrykk på oss, og det er godt å tenke på at mange tok standpunkt etter å ha lest vår historie.

Vi har blitt kontaktet av presse og media, siden folk hadde tipset dem. Men som jeg har nevnt tidligere, så ønsker vi ikke det nå. Vi ønsker å fortelle om Nathali på vår måte, med våre ord og med våre følelser. Hun er først og fremst ungen vår....det at hun var donor og reddet 7 andre barn, er fordi vi mistet henne...

Siden det ble så sterkt for meg å lese det de andre foreldrene har skrevet, legger jeg ut innlegget mitt også nå. Jeg håper inderlig at når dere får våre historier sammen, så skjønner dere hvorfor vi valgte det vi gjorde.....
Da kan man også ta valget selv... Det er frivillig om man ønsker å være organdonor..



Kjære alle dere som er i tvil om organdonasjon.....

Jeg er en av dem som har opplevd hva det vil si å gi liv til andre samtidig som jeg opplevde mitt livs mareritt.
Vi mistet datteren vår for noen mnd siden pga akutt og massiv hjerneblødning.
Vi fikk ikke kontakt med henne, og satte igang livredning veiledet av 113 på tlf.
Hun ble fraktet til Rikshospitalet og der konstaterte de ved angiografi / ct at all aktivitet i hjernen hadde opphørt. Vanskelig å skjønne siden hjertet dunket og hun ble holdt i live av maskiner.

Midt oppi alt kaoset og sjokket, husket vi at vi hadde snakket om organ-donasjon bare mnd i forveien. Da var det snakk om oss voksne, men datteren vår ville også gi bort de friske delene i kroppen dersom hun var død allikevel.....
Da visste vi ikke at dette var en samtale som forandret livet til andre.
Vi visste at dette var riktig, og teamet kunne starte prosessen veldig raskt. Vi ble ivaretatt av noen fantastiske mennesker på barneintensiven hele tiden mens vi var der.

Så enormt mye omsorg, varme og informasjon om hva som skjedde.

Det var ingen i hele verden som kunne reddet datteren vår, men den lille engelen vår på 10 1/2 har reddet livet til 7 barn iflg RH.

Bare hjertet hennes har reddet livet til 3 stk som har trengt livsviktige "deler". Ellers har hun gitt lunger, nyrer og lever.

Grunnen til at jeg skriver dette, er for å fortelle at det er faktisk en ørliten trøst oppi alt det ufattelig vonde å tenke på at det er mange som har opplevd å få livet i gave.....takket være datteren vår..
 

Savnet og lengselen vår er enorm, men når jeg tenker på hvilken følelse jeg ville hatt dersom hun kunne overlevd med en transplantasjon.....
 

Jeg ville sørget med de som mistet det kjæreste de hadde, samtidig som jeg ville gråte av lykke fordi jeg fikk beholde det som betydde mest av alt-datteren min.
 

Håper dette kan bidra til at man også tør å snakke om hva man gjør dersom noe skjer med barna....Dersom man opplever så enormt sjokk er det vanskelig å tenke klart.

Vi hadde tatt avgjørelsen på forhånd sammen med datteren vår, og vi oppfylte hennes ønske........







                                               Bildet tilhører Stiftelsen Organdonasjon   
                                                          
                                                Fra Hjerte Til Hjerte"....


Håper også at folk kan hjelpe meg med å dele dette blogginnlegget videre...

Det vil nok bety enormt mye for foreldrene til det lille barnet som trenger hjerte, for andre foreldre med dødssyke barn, men også for oss som vet at det var riktig avgjørelse.

Det var ønsket til Nathali, og vi oppfylte det for henne.

Dersom du har spørsmål om organdonasjon kan du kontakte Stiftelsen Organdonasjon  eller gå inn på siden deres på Facebook. Da får du svar på spørsmålene du måtte ha.
Dette er tøft for oss, så jeg håper det blir respektert at jeg ikke ønsker å svare på utfyllende spørsmål.

Hilsen Bente

6 kommentarer:

  1. Kjære vakre Bente <3

    Jeg fikk denna vakre bloggen lagt på profilsiden min på facebook, og måtte bare lese.. Og du tok meg!!! :-) Det er den vakreste bloggen jeg noen gang har lest... Jeg tenker å lage en blogg selv, men slettet, for jeg ble så usikker. Men når jeg leser din igjen, blir jeg mer og mer sikker; for så TØFF som du er!! Det skal man lete lenge etter...
    Jeg leser med hele meg.

    Varm klem fra Linn <3 (foreløpig anonym, men linker om jeg lager meg blogg)

    SvarSlett
  2. Tusen takk, Linn.(Holder i massevis for meg )
    Dette varmet veldig.Jeg tror at dersom man har ting på hjertet som man vil fortelle om, enten det er hobbyer eller mer alvorlige ting, så kan blogging være en fin mulighet. Jeg har akkurat begynt,(Skikkelig amatør!!)og skriver når jeg føler for det. Jeg blir glad når noen sier de liker det jeg skriver, men det er ikke antall klikk på siden som driver meg. Jeg har et budskap jeg ønsker å formidle til den som måtte være interessert i å lese...

    Føler du det på samme måten, er det bare å sette igang.. Lykke til!

    SvarSlett
  3. Hei igjen :-)

    Tusen takk for svar!! :-) Jeg har skrevet bok en gang, skjønner du. Den er å få i på biblioteket nå. Heter "Takk det går bra, men MS-spøkelset herjer i meg". Jeg ga den ut for 8 år siden, men det føles jo som i går. Veldig tøft. Men var verdt det også. Handler om det å få livet snudd opp ned i ung alder, eller uansett alder. Selv om den primært handler om det å få MS, er det ei bok mange kjenner seg igjen i. Jeg fikk MS da jeg var 20 år, det er jo 15 år siden nå.. Men man blir aldri vant.
    Jeg har samme mann som da, og vi har 2 barn. Ei jente på snart 5 og en gutt på 7 til våren. Gutten vår har ADHD og Asperger, og dagene er utfordrende på mange vis. Det har vært mye sorg i det å se gutten fra tidlig av ikke mestrer dette sosiale livet, alle de sosiale kravene, som vi mennesker har. Jeg kunne nok ønske å unne skrive om all kjærligheten til min sønn og min datter, men også all sorgen det innebærer å se gutten min streve sånn. Og holdninger til andre.. Men jeg kan ikke. Han er så sky og reservert, å skrive om ham kan jeg nok ikke...
    Du er nok ikke en person som ser på antall klikk på siden <3 Det skjønte jeg med en gang :-) Det er budskapet, og det holder i massevis!! <3 Det er så godt at sånne mennesker som deg finnes :-)

    Gleder meg til å følge deg.

    Varm klem Linn <3

    SvarSlett
  4. Og så er siden din så vakker, både skrevet og utseendet av bloggen din <3

    Linn :)

    SvarSlett
  5. Kjære Linn.
    Historien din gjør veldig inntrykk på meg, og jeg ble veldig nysgjerrig på boken din. Jeg kjenner veldig godt til MS, siden en av mine nærmeste også er syk.Det du forteller om sønnen din er sårt å høre,og jeg er sikker på at mange vil kjenne seg igjen i det du sier...Åpenhet er bra, men det er også viktig å kjenne hvor grensen går for hva som er greit å dele med andre.Du har valgt at barna dine skal skjermes,og det er vel nettopp dette som er mamma-kjærlighet..Du har satt denne grensen.Jeg er uansett sikker på at du er en av dem som legger merke til, og tar vare på de gode øyeblikkene og opplevelsene som andre ikke merker engang, fordi du virkelig har kjent på utfordingene i livet.

    Sender gode tanker til deg og din familie, og ønsker dere mange gode stunder og opplevelser..

    Klem fra Bente

    Tusen takk for gode ord :-)

    SvarSlett