Når livet skal nytes...

Kjære deg...

Etter jeg hadde skrevet forrige innlegg "Hva trenger du?" , bestemte jeg meg for at det neste skulle handle om noe godt og positivt for å ha balanse i innleggene. Det har tatt lang tid, men nå er jeg tilbake ved pc'n, og gleder meg til å dele noen tanker med deg. Det blir ikke så alvorlig og dypt denne gangen, men etter å ha jobbet med et annet tema i flere dager, valgte jeg til slutt å lytte til den "indre stemmen" som heller ville fortelle denne historien...

Jeg har gjort mange oppdagelser den siste tiden, og en av dem har ført til at jeg virkelig har kjent på hva det vil si å "nyte livet". Vet du hvordan det føles? Har du kjent det i kroppen, ikke bare i tankene?
Det er en fantastisk befriende følelse, og jeg er sikker på at bilen som kom kjørende bak meg tenkte at hun der vet ikke at vi ser henne.. og det gjorde jeg ikke før det var for seint.


Jeg gikk tur med hunden, og siden vi bor på bygda er det ikke akkurat mange biler som passerer.
Jeg gikk og tenkte på noe en venn hadde skrevet til meg på fb, "Nyt livet".
To enkle ord som utfordret meg til å kjenne etter hva jeg ønsket for meg selv. Hvordan nyter man livet når sorg og savn er en del av det? Er det mulig å bestemme seg for at NÅ skal jeg tenke på noe godt fordi det er bra for meg?

Ja,det er mulig å tenke tankene, men hva med den gode følelsen? Hvordan skulle jeg gi den mulighet til å komme frem når jeg trengte den?
Jeg visste bare om ett alternativ som kunne fungere, og det ville være å sette på en helt spesiell sang som har en deilig reggae/funky groove og se hva som skjedde. Det skjedde absolutt ingen verdens ting og jeg ble skikkelig skuffet. Nei, det var ikke tiden for å nyte livet. Ikke i dag ihvertfall.. kanskje i morgen.

Dette kunne vært en helt vanlig dag, lik alle andre men denne gangen tok jeg grep og bestemte meg for at jeg ville prøve en gang til, men da skulle jeg spille sangen samtidig som jeg kikket opp mot himmelen og tretoppene istedenfor å se det som var rett foran meg.
Jeg aner ikke om det faktisk skjer en eller annen form for "omkobling" i hjernen eller om det er noe jeg bare innbiller meg, men det føles som om tankene og følelsene blir dradd opp mot lyset, de får mer plass og kjennes lettere.
Første gangen jeg oppdaget det, var fordi jeg ikke skjønte teksten på en sang og måtte konsentrere meg for å lytte. I det øyeblikket jeg løftet blikket opp mot himmelen, ble også sangen mye tydeligere. Etterpå har det hjulpet meg når jeg har strevd med å få vonde tanker til å slippe taket.

Med disse tankene fant jeg tilbake sangen og skrudde volumet opp enda noen hakk. Jeg hadde bare en tanke i hodet; Jeg ønsker å føle meg FRI!!
Fri fra de tunge tankene som holder meg nede, Fri fra angst og bekymring og ikke minst FRI fra den dårlige samvittigheten som kommer krypende når jeg helt bevisst prøver å legge bort Nathali-tankene en liten stund. Jeg ønsker å føle meg fri til å nyte livet slik Arvid ba meg om, og slik Nathali ville ønsket.

Play...
Rytmen treffer hjertet akkurat der den skal være, og stråler ut i kroppen. Skrittene blir lettere, rumpa svinger mer fra side til side og armene henger ikke rolig ned langs siden lenger. Smilet blir bredere og bredere og ender opp med at jeg ler av meg selv..herlighet så skrudd jeg er, men så deilig det er å være meg akkurat nå ;-)
Jeg elsker å danse, men har aldri gjort det mens jeg går tur med hunden langs veien. Denne gangen ga jeg fullstendig blaffen i om noen så meg for jeg ville bare nyte det som skjedde, og jeg visste at akkurat der og da syntes jeg at livet var utrolig godt, og jeg sa til meg selv ; DETTE er å nyte livet!!



Jeg kjente ikke bilen som kom bakfra, og jeg tror ikke de har sett så mye, men hvis noen hører rykter om ei som danset med bikkja langs vegen, kan dere bare si:
Ja, det er sånn Bente gjør når hun opplever et deilige øyeblikk og virkelig føler at livet er godt!!
Man trenger nemlig ikke være i syden, på stranden eller stor båt for å kunne fortelle at man nyter livet.
Det kan like gjerne skje mens man går tur med en hund på en grusveg  i nabolaget..


God sommer!!
Klem fra Bente

(Min sang var "Save The World" m Dan Reed Network.. Hvilken sang er din?? )

Hva trenger du?

Kjære deg...

Livet er umulig å forutse, men når man ser tilbake på ting som har skjedd kan man noen ganger lure på hvorfor man ikke er mer forberedt på å skulle takle det som dukker opp.
Helt fra vi var små har vi måttet løse utfordringer, så vi har lært enormt mye underveis.

Vi havner stadig i nye kamper, men vi har også med oss mer og mer erfaring for hver gang. Vi begynner ikke leve hele livet på nytt hver dag selv om det er ny dag og nye muligheter, men vi kan velge en ny veg.

Det er lenge siden jeg har skrevet, for jeg har nok en gang hatt en periode der jeg har famlet rundt i dypt mørke og brukt all energien på å prøve å lete etter "fyrstikker" slik at jeg kunne tenne et lite lys inni meg selv.
Noen ganger må man faktisk senke forventningene man har til hvordan man ønsker å oppleve dagene ned til et minimum for å klare å finne ro og glede i de små øyeblikkene. Det har virket som en evighet, men jeg fant dem til slutt.
Følelsen av å ha et tykt skall som skiller utsiden og innsiden var og er delvis der fortsatt, men det føles allikevel veldig godt.

Dette høres kanskje ut som en merkelig beskrivelse for mange, men for meg føles det veldig naturlig å prøve å sette ord på ulike følelser, for da blir de litt mindre farlige.
Det er ikke farlig å ha det vondt, men det kan være veldig skremmende dersom man begynner å tvile på om det noen gang vil gå over.
Jeg begynner å få ganske god erfaring på at livet mitt ikke alltid tar den retningen jeg har planlagt, men det har også ført til at jeg gang på gang får oppleve hvilken fantastisk følelse det er når jeg kjenner at jeg er tilbake i livet slik jeg ønsker å kjenne det.
Jeg har innsett at når jeg begynner å tenke at jeg ikke orker å kjempe mer, så er det godt å snakke med noen som vet at jeg egentlig bare ønsker å kjenne på noe annet, noe godt, men at jeg ikke finner veien selv...

Når jeg skriver om disse tankene og følelsene vet jeg at jeg forteller mye om meg selv, men jeg vet også at jeg ikke er den eneste i verden som har det sånn. Jeg er sikker på at jeg heller ikke er den eneste som har møtt andre som sier "nå orker jeg ikke mer"..
Det kan være noen ord i forbifarten fordi man er stresset og frustrert over alt man føler man burde gjort, men ikke rekker, eller det kan være noen ord som gjør at vi blir alvorlig bekymret for et annet menneske.

Jeg har brukt, og bruker fortsatt ordene innimellom, men nå vet jeg mer hva de handler om.
Jeg må tåle å møte hver eneste dag uten Nathali, og noen ganger blir det rett og slett for mange vonde dager etter hverandre.
Noen ganger sier jeg det i dyp fortvilelse fordi jeg ikke klarer å se fremover, men ordene kan også fungere som en ventil for å slippe ut noe av trykket jeg går og bærer på.
Det kan være tøffe ord å høre for andre, og jeg har fått erfare hvor usikre andre mennesker blir dersom jeg sier dem.
Det er helt naturlig å bli usikker, og man vet ikke hva man skal si siden man er fryktelig redd for å si noe galt.
Jeg blir som regel møtt med "hva kan jeg gjøre for deg? Er det noe som helst jeg kan hjelpe til med, så gjør jeg gjerne det."
Det er godt ment og jeg har sagt det mange ganger selv fordi jeg har hatt et inderlig ønske om å hjelpe personen i en vanskelig og fastlåst situasjon. Vi vil så gjerne hjelpe, men vet ikke hvordan og som regel vet ikke den vi spør heller...

Nå har egne erfaringer lært meg at det finnes noen andre ord som treffer dypere og som faktisk kan bidra til å komme nærmere kjernen i det som oppleves så vondt.
Jeg har hatet det og blitt frustrert mange ganger, men det er fordi det har truffet noe i meg som har vært vanskelig å forholde seg til. Istedenfor å få tilbud om hjelp, har jeg fått et spørsmål som krever svar.. "Hva TRENGER du nå, Bente?"

Joda, som regel har svaret vært "vet ikke", siden ja/nei ikke har vært noe alternativ, men nå vet jeg at et eller annet sted ligger svaret, og det er bare jeg som vet det. Det kan være en vanskelig og tøff prosess å lete etter det, men det er nettopp denne prosessen som er så viktig for å sortere hva dette egentlig handler om.

Jeg har erfart at når angsten fører til at jeg mister kontakten med virkeligheten, trenger jeg at noen holder rundt og gir meg trygghet.
Når hodet er som en bisverm av inntrykk, følelser og tanker, trenger jeg å være helt alene. Når jeg føler meg ensom, trenger jeg å bli sett, og når livet føles tomt og svart kan jeg trenge å oppleve noe som føles godt.
Men det vanskeligste har nok vært å si at jeg trenger noen å snakke med. Jeg sier at dette er en prosess fordi man ofte må gå mange runder for å klare å komme lenger inn i kjernen, men dersom man tør å være ærlig ovenfor seg selv og tør å kjenne etter, kan man klare det.

"Hva trenger jeg nå??" Mange mener at vi er altfor opptatt av oss selv og snakker om at vi blir selvsentrerte av å vende blikket innover istedenfor utover, men vi trenger begge deler.
Det kan være en utfordring i dagens samfunn at vi blir altfor opptatt av oss selv og egne behov, men for meg har det blitt et veldig klart skille mellom hva jeg virkelig trenger i livet mitt, og hva jeg ønsker meg.
Jeg har skjønt hvor avhengig jeg er av gode relasjoner med andre mennesker, og hvor enormt viktig det er for meg å føle trygghet.
Istedenfor å tenke hva andre kan gjøre for meg, har jeg heller blitt mer ydmyk. Jeg ser at jeg må bidra og gi av meg selv for å finne det jeg leter etter hos andre.
Noen ganger krever det at jeg må forandre meg eller være mer åpen for å oppnå det, eller jeg må ta noen vanskelige valg fordi jeg har forventet mer av andre enn de har hatt mulighet eller ønske om å gi.

Jeg kan føle lettelse over at andre forteller hva de trenger i vanskelig situasjon, men jeg har også kjent på egen lettelse når jeg forstår hva dette handler om. Da er jeg også mer åpen for å begynne den neste prosessen som handler om å se etter løsninger for hvordan jeg kan få det jeg trenger.

På listen over ting jeg vet jeg pleier å glede meg over, står konserter høyt oppe. Jeg skjønner nå at dette handler mye om at jeg kan få være meg selv akkurat slik jeg er, men samtidig få muligheten til å ta imot noe andre formidler.
Det er ikke alle konserter som gjør inntrykk på meg, men i forrige uke opplevde jeg at det føltes som om det harde skallet som har holdt det vonde på innsiden slo store sprekker, og det flommet inn masse lys og enorm glede.
Så til dere som følger meg på fb og har sett at jeg har delt mange videoer med Åge Sten Nilsen & Dan Reed .. dette er rett og slett bare min måte å fortelle det, og si takk :-)



Jeg håper at jeg med dette innlegget har gitt deg noen tanker du kan ta med deg videre.
Jeg vil nok en gang minne om at selv om jeg trekker frem spesielle episoder eller erfaringer fra eget liv, så betyr ikke det at det jeg skriver, ikke kan brukes i helt andre situasjoner.
Alle mennesker opplever å være triste eller ha det vondt, og jeg kunne nevnt mange dagligdagse eksempler, men da hadde jeg aldri blitt ferdig.
Det kan også hende at dette føles helt feil for noen, men jeg stoler på at du som leser vet dette best selv.

Jeg håper derfor at du tar til deg det du føler er riktig for deg, og bruker det slik du selv føler er godt eller nyttig.

Varm klem fra Bente