Bare en del av deg....

Kjære deg ....

Etter noen "tunge" innlegg om sorg og smerte, skal jeg prøve å skrive om noe annet som også har surret rundt i tankene mine, og det er sikkert kjent for de fleste andre også.
Hvem er jeg egentlig? Hva er min oppgave her på jorden? Hvorfor er jeg som jeg er, og ikke slik jeg skulle ønske jeg var?
Uansett hvor mye jeg tenker og grubler over saken, kommer jeg frem til at...jeg aner ikke..
Det fulgte nemlig ikke med noen bruksanvisning på livet mitt.. Jeg er en av dem som leser veiledningen etter at jeg har prøvd alt, og det er sånn jeg utforsker mitt eget liv.. Hva er det jeg ikke har skjønt? Hvorfor gikk det galt? Hvordan skal jeg få det til å fungere?

Jeg har alltid sett på meg som Bente..slik ser jeg ut, og slik er jeg..Jeg er jo like normal som alle andre, og har en side jeg viser utad, og en godt bevart på "innsiden".

Hva andre synes om meg, kommer an på hvilket hjerte som føler..Noen liker meg, andre gjør det nok ikke...

 Nå har jeg skjønt at jeg er så mye mer som jeg ikke har visst om. Jeg er satt sammen av så mange deler at en "mekaniker-lege" kontaktet en kunst og uttrykks-terapeut for å få oversikt...
Og jeg er så takknemlig over å ha møtt en person som har lært meg å tenke i bilder. Jeg er meget skeptisk til alt som er utenfor ren praktisk og fornuftig tankegang, og kjente at alle piggene var ute når det ble snakk om dette. JEG er nemlig IKKE sånn!!! Terapeuten min må være utrolig dyktig, for det viser seg at det er akkurat sånn jeg, Bente er....
Kaoset har trengt å komme ut av tankene og bli plassert der jeg kan kjenne det igjen...I "bilder" og ord..       (derfor denne bloggen..)

Jeg begynte å tenke på dette etter å ha studert en kongle fordi jeg kjedet meg...og jeg er nok ikke den eneste i verden som fjerner skjellene, en etter en... Kjeder man seg, ja da gjør man sånne ting!
For hver bit jeg fjernet, tenkte jeg på en av de sidene som jeg mislikte eller ikke forstod. Det ble etterhvert mange..
Plutselig dukket tanken på bloggen opp, og jeg måtte anstrenge meg for å finne noen positive ting også.

Sorgen, smerten og savnet som vrir seg i meg - er en del av meg...
Tanken om ikke være god nok - er en del av meg..
Angsten for å ikke strekke til - er en del av meg...
Min psykiske helse er komplisert, men det er bare en del av meg..
Utseende som viser en sliten og trist person i grå klær..jeg liker det ikke, men den er en del av meg....
Men, 
Takknemligheten over å ha hatt Nathali i livet mitt, er en stor del av meg...
Gleden ved å være glad i andre, og følelsen av at noen er glad i meg - er også en del av meg.
Den gode følelsen av å ha et vakkert blomsterbed eller oppleve en konsert, det er en del av meg..
De gode tankene om dyrene mine - er en del av meg..
En frisk kropp - det er en del av meg..
Utseendet som viser en blid, glad og imøtekommende person..er også en del av meg...

Det ble mange fler enn disse, og til slutt var den ribbet. Bare margen var igjen. Da slo tanken meg...
Når jeg kikket på den første gangen var den perfekt- alle lagene beskyttet og utfylte hverandre. Så fort det første skjellet var borte, ble det et tomrom som viste at det manglet noe viktig...Den var ikke hel lenger...
Jeg har skjønt at alle de forskjellige tankene, følelsene, de gode sidene og dårlige sidene, utseendet og klærne er alle en LITEN DEL av meg....de er ikke HELE  meg!!!!!!!!!!!!!!!

Når jeg så en perfekt kongle ligge ved siden av, fant jeg ut at jeg skal prøve å tenke at alle delene ved et menneske er like viktige på hver sin måte....


De gjør at JEG ER MEG og DU ER DEG!!!!

Ønsker alle en fortsatt fin lørdagskveld.
Skal du på tur i skogen i morgen? Se etter en kongle....

Klem fra Bente