Translate

tirsdag 31. desember 2013

Et øyeblikk kan vare lenge...

Kjære deg...


I dag er det visst nyttårsaften.. Det gamle er snart et tilbakelagt kapittel og 365 dager med minner. For mange har dette vært et flott år der det har skjedd mye spennende, mens for andre har det inneholdt mye vondt. Media er veldig opptatt av årskavalkader der viktige begivenheter blir gjennomgått. Det får meg til å tenke på hva jeg tenker er viktig å huske fra dette året. Det finnes store begivenheter, store tragedier og betydningsfulle mennesker som har gått bort.

Når jeg tenkte tilbake på dette året, satt jeg lenge med en følelse av at sorgen og savnet sørget for at livet mitt var konstant "overskyet" og det var mange episoder med "store nedbørsmengder, lyn og torden"..Omtrent slik vi husker sommeren dersom vi ikke har hatt noen dager der vi har blitt brent av sol eller brennmanet. Det føltes som et år med gråværsdager...
Overraskelsen kom når jeg begynte å tenke på hvilke gode øyeblikk jeg kunne se tilbake på...Alle de små solstreifene som ble så tydelige og gjorde meg så godt. Jeg sitter med en følelse av at jeg husker alle sammen, og de varierer fra små gode tanker til store opplevelser. Jeg glemmer ikke synet av min nydelige niese i brudekjole, men jeg glemmer heller ikke den lille tanken som kom når jeg så de tre søsknene sammen. Det var så godt å se samholdet, kjærligheten og tilhørighet dem imellom. En liten tanke jeg bestemte meg for å lagre...
Jeg husker Minnekonserten med Dan Reed, men også at jeg hadde nydelige barn rundt meg som strøk meg over håret fordi de visste at jeg også tenkte på Nathali.
Jeg har fokusert på å lete etter gode øyeblikk. Jeg har ofte skrevet om det fordi jeg har hatt et inderlig ønske om å få det til.
Jeg vet at jeg aldri kan få det "gamle livet" tilbake, og jeg vet ikke hvordan det nye vil bli. Jeg prøver derfor å leve livet en dag om gangen. Jeg bygger det opp fra grunnen, på en måte som passer meg, og i et tempo jeg håndterer. Selvfølgelig er det viktig å ha planer for ting som skjer lenger frem i tid, men det viser seg at jo mer jeg tenker på fremtiden, jo mer trenger angsten seg frem. Jeg har opplevd at det jeg fryktet mest i livet skjedde med oss, og det sitter fremdeles i kroppen og hodet. Det er mye av grunnen til at jeg trenger å fokusere på det som skjer når det skjer istedenfor å la bekymringene langt frem i tid (-og som sikkert er grunnløse) tappe meg for kreftene.

Nå kan jeg se tilbake på året som har gått, og jeg får en bekreftelse på at jeg har klart det!!
 De tingene jeg husker best handler om gode følelser og gode tanker. Smil, varme solstråler, samtaler, lyden av bølger, befriende latter, og en enorm takknemlighet for all kjærligheten, støtten og omtanken som folk har gitt meg. Det handler ikke om ting jeg har kjøpt eller noe jeg har prestert. Jeg har opplevd mye godt sammen med andre, men jeg har også hatt disse gode tankene når jeg har vært helt alene.
Jeg skrev i forrige innlegg at jeg samlet på øyeblikk og opplevelser som skatter, og i løpet av dette året har jeg blitt veldig rik!!
Jeg ser nå at det er dette som gjør meg sterk, og det er disse små skrittene som gjør at jeg kommer meg videre. Jeg må ta et valg om hva jeg ønsker å fokusere på. Noen ganger velger jeg sorgen og savnet, andre ganger velger jeg gleden, Begge deler er like viktig.
Du trenger ikke ha opplevd det samme om meg for å ønske forandring. De små gode øyeblikkene kan også bety noe spesielt og godt i en stressende eller kjedelig hverdag.
På en 4-felts motorvei kan jeg la tankene spinne rundt frykten for å krasje, ønske om en ny og finere bil eller at livet er som den vegen vi kjører på. Det er ikke gode tanker. Hvis jeg bestemmer meg for å lete etter noe helt spesielt og godt, kan jeg oppdage en løvetann i asfaltkanten, og bli sittende og gruble over hva styrke egentlig er. Et lite øyeblikk som kan bety forandring i måten jeg tenker på resten av den dagen...

Depresjonen og tapet av Nathali satte "resten av verden" på utsiden. Jeg kan tenke at den er som hagen min. Den er rundt meg, og viktig del av livet mitt. Noen mennesker er som de vakreste blomster eller grønnsaker som gir meg næring. Jeg ønsker å ta vare på dem lengst mulig, steller godt med dem og tar dem med inn. De tilfører glede, gode tanker og styrken jeg trenger i hverdagen.
I hagen min finnes også mange blomster som ser perfekte ut, men som er giftige, har torner som stikker eller forpester med vond lukt. Jeg kan se på dem på avstand, men jeg trenger ikke ha nærkontakt. Slike mennesker som må snakke nedsettende eller ignorere andre for å hevde seg selv vil alltid være en del av livet, men jeg kan velge hvor jeg vil plassere dem, og om jeg ønsker å ta dem inn. De høyreiste, slanke og flotte ser sterke ut, men må bindes opp for ikke å brekke når vinden blir for sterk siden de kan være hule i midten.
Alle disse blomstene er veldig synlige og får lett oppmerksomhet både fra meg og andre. Det gode øyeblikket kan derfor være å oppdage en liten anonym blomst gjemt bak alle de andre.. Et lite mesterverk som fortjener å få lys og bli sett.
For å kunne se alt det vakre som omgir meg er det viktig at ugraset ikke får overta. Internett og media sørger for å spre små frø av misunnelse, usikkerhet og mislykkethet, men jeg må sørge for at det ikke får mulighet til å kvele alt det andre som jeg liker så godt... Det er min oppgave å renske opp slik at jeg finner de blomstene jeg vil ta med inn i hjertet.
Helheten gir meg et godt sted å være, men jeg må velge hva jeg ønsker å fokusere på...
Ikke tenk på at du må ha et liv like striglet og perfekt som et park-anlegg. Se heller livet som en frodig hage der det passer inn med en deilig hengekøye...

For dere som ikke liker blomster eller hage vil utfordringen bli å ta med disse tankene inn i noe du interesserer deg for. Jeg er sikker på at det vil bli annerledes og morsom grubling når du setter "vanskelige mennesker og situasjoner" i andre settinger som du velger selv.. ;-)

Siden vi mennesker er i konstant vekst, trenger vi også jevn tilførsel av næring. Jeg må derfor avslutte nå, for jeg må ta en telefon til ei god venninne og takke for alle de fine samtalene, øyeblikkene og sms'ene jeg fikk i 2013...

GODT NYTT ÅR!

Klem fra Bente

mandag 23. desember 2013

Til: Deg.....Fra: Dan Reed & meg

                                                                                         
                                                                                                   
Kjære deg...                                                                                                     In english here                                                                                    

Jeg trodde ikke det ville komme flere innlegg før jul, men jeg har lyst til å gi bort en liten "gave" til deg. Jeg ønsker å gi deg noe godt du kan ta med deg inn i julen, og jeg håper du vil sette pris på den. Dette blir nok langt, men jeg håper du finner tid til å sette deg ned..
Jeg har alltid med meg Nathali når jeg skriver, men denne gangen vil du også få et spesielt møte og en personlig hilsen fra en annen person som også betyr veldig mye for meg...Dan Reed.

Jeg er et av de menneskene som har måttet re-definere virkeligheten og livet jeg skal leve videre uten Nathali. Jeg ser at jeg har skiftet prioriteringer i livet, og jeg er mer bevisst på valgene mine. Jeg verdsetter familie og venner på en annen måte nå, og det går mye dypere enn før. Jeg tar ikke dem og livet som noen selvfølge lenger.
Det aller viktigste er at jeg klarer å verdsette små gleder og øyeblikk og tar vare på dem som små skatter..
I evighetens perspektiv, er øyeblikket som et liv (Piet Hein)
Det er sjelden jeg leser gamle innlegg, men i dag tok jeg en liten gjennomgang. Det er rart å se prosessen jeg går igjennom beskrevet med ord. Noen innlegg virker nesten litt fremmede, men jeg vet jo at det er jeg som har skrevet dem. Når jeg bestemte meg for å prøve å skrive blogg visste jeg ikke hvilken retning den ville ta, men jeg hadde et mål om å skrive om gode opplevelser og tanker. Det ble derfor veldig spesielt for meg å se at det første ordentlige innlegget "Closer" faktisk er skrevet etter møtet med Dan.

Han har blitt en god venn i tillegg til at han er en fantastisk musiker.

Jeg kjenner ingen andre som har levd et så kontrastfylt liv.

Bandet Dan Reed Network hadde stor suksess på 80/90-tallet, Og var på Top 40 listen med sangen "Ritual" De var support-band for Rolling Stones, og har delt scene med Bon Jovi, Def Leppard og David Bowie. DRN spilte for titusener på store stadioner, og han levde det "gode" Rock&Roll-livet. Dan fikk nok etter turneen med Stones, tok en pause fra alt og dro til India der han fikk  intervjue Dalai Lama personlig. I dette intervjuet forteller Dan om møtet og hvorfor han dro: "Jeg så i speilet og fant ut at jeg var en del av problemet som jeg hadde problemer med."
Tilbake i USA etter denne reisen, ble det ikke godt mottatt av plateselskapet at han hadde barbert bort det lange håret som var en viktig del av imagen for å selge musikken. Han ville inn i film og teater og ble manusforfatter, regissør og skuespiller. Etter dette startet han en nattklubb i Portland,Oregon som ble en enorm suksess, og han levde et tøft liv der narkotika og alkohol ville tatt livet av han dersom han ikke kom seg vekk. Etter å ha mistet sin far og tatt seg av moren, dro han tilbake til India... Nå bor han i Praha og lager musikk igjen.

Jeg synes det er spennende å høre om dette livet, men jeg er enda mer fascinert av reisen han la ut på for å prøve å finne svar på hvordan han kunne fokusere på selve livet.
Han har bodd med munker i kloster i Tibet, intervjuet Dalai Lama og oppsøkt mennesker og religioner rundt i verden for å stille spørsmål og finne svar. Det er denne "reisen" og "livs-visdommen" som har truffet meg så inderlig. Jeg vet ikke så mye om hans materielle liv, men det jeg beundrer og blir litt misunnelig på, er hans " tilstedeværelse i livet" og all varmen og kjærligheten han gir til dem han møter.Jeg vil også kjenne på det, og jeg vet at de verdiene ikke kan kjøpes for penger... Det er tankene mine som må gjøre denne jobben. Belønningen vil være indre ro, en følelse av helhet, håp, og muligheten til å kjenne at jeg er tilstede i mitt eget liv!
Jeg blir også smittet av hans inderlige samfunnsengasjement, og har ofte tenkt at hvis alle hadde vært som han, så hadde vi ikke hatt kriger..." We learn to Love, but We love to Fight"
( Fra Brave New World)
Han har spilt på Democratic National Convention og på  innsettelsesfesten til Barack Obama.

Jeg har forandret meg, og jeg kan takke Dan for å ha gitt meg mange tanker som gjør at jeg blir oppfattet som "sterk" midt oppi alt det vonde som har skjedd.

Dan har en helt spesiell evne til å kommunisere på følelsesnivå. Ordene og musikken går rett inn i hjertet mitt, de får meg til å tenke, og det er disse "samtalene" jeg elsker. (Og vi trenger ikke være enige om alt ;-)
Det er dette jeg ønsker å gi videre til deg som leser...et møte med Dan i en situasjon der han viser at det er mulig å gjøre noe vondt til noe godt...

10 august ville Nathali fylt 12 år. En vanskelig dag der tankene om første gang jeg holdt henne i armene mine har fått følge av tankene om den siste omfavnelsen. Vi har erfaringer med at dersom vi planlegger noe godt, er det mulig å komme gjennom. Jeg visste at Dan skulle ha flere konserter i Sverige rundt den tiden, men han hadde også nevnt at han skulle til Norge. Vi var villige til å reise langt dersom det var en mulighet til å oppleve han igjen.
Jeg kan fortsatt kjenne følelsen jeg satt med etter å ha lest svaret... Han skulle ha konsert i Fredrikstad den 10 aug. Den 11 hadde han fri, og dersom vi ønsket det ville han se det som en stor ære å komme til oss og holde en Minnekonsert for Nathali...
Vi var usikre på om vi ville klare det, men den klare stemmen fra hjertet sa det jeg trengte å høre..."Selvfølgelig skal dere det, mamma!!"

Jeg har bestemt meg for å dele et lite video-klipp fra Konserten han hadde hos oss.
Innlegget "Smilet fra Hjertet" er skrevet etter denne opplevelsen. Jeg klarte ikke skrive om selve konserten da, men nå er tiden inne.
Det ble en fantastisk kveld der alle som var tilstede fikk en unik opplevelse. Vi ønsket ikke at dette skulle være en ny begravelse..Det var jo bursdagen hennes! Vi ønsket at det skulle være noe godt og vår måte å si takk til familien og vennene som vi er så glade i. Nathali var tilstede på en vakker og god måte, og rommet var fylt med varme og kjærlighet fra mennesker som betyr mye for oss. Jeg er sikker på at hun smilte og koste seg.
Denne konserten ble på mange måter et vendepunkt i sorgen både for oss og de som var tilstede. Dan hjalp oss med å kjenne på takknemligheten over å ha hatt henne i livene våre, og det var godt.

Moren min beskrev det på denne måten:
"Minnekonserten med Dan ble "broen" vi trengte for å komme fra den dype sorgen og smerten og over til gleden og takknemligheten.!
Vi har balansert på "glatte steiner" og vært redde for å falle. Familie og venner har prøvd å hjelpe oss, men de har også vært redde for å tråkke feil. Denne kvelden opplevde alle at det ble bygget en bro der vi trygt kan bevege oss mellom det vonde og det gode. Vi kan gå ved siden av hverandre, eller vi kan gå alene. Vi kan gå frem og tilbake så ofte vi vil, men også stoppe midt på og ta et dypt pust og en pause dersom det blir for vanskelig å fokusere.

Siden konserten fremkalte mange minner og følelser hos meg og andre, ønsker jeg ikke vise publikum. (med unntak av min kjære svoger som passet på BR-opptakeren...) Jeg håper det blir respektert at opptaket er en del av blogginnlegget, og at det ikke deles i andre sammenhenger uten at jeg blir kontaktet først. Velkommen som gjest...


Dan vet om bloggen min, og jeg ble veldig stolt og glad når han sa ja til å skrive noen ord spesielt til deg. Han er en travel mann med mange reisedøgn og konserter, men jeg vet at han satte av god tid til å tenke gjennom hva han ønsker å si til deg...

Til  Deg  Fra Dan Reed

It is a great honor to pen something for the lovely, insightful and inspiring Bente and her most endearing and important Blog. Thank you for the kind invitation to share something with your readers, and can only hope that the experience that I highlight below brings some form of inspiration to those who take the time to read the words below. With love... 

I had the great opportunity to interview the Dalai Lama's personal physician back in 1992 in Northern India, named Dr. Cheduk. He was in his late 80's at the time, blind in one eye from his harsh treatment by the Chinese military while in occupied Tibet. He was freed from his imprisonment after receiving help from Amnesty International and was, at the time, back at the side of His Holiness, the Dalai Lama who lived, and still lives, in exile in Dharmsala, India. Dr. Cheduk spoke no English so we had a translator, but what he taught me that day still resonates with me over 20 years later.

He spoke of the 'root' of illness... how to cope with loss as a part of life, and extension of the gift we get to experience living in this world, no matter how short or long... and that through understanding every breath is a blessing, we can heal ourselves, and rise above grief and depression. 

Dr. Cheduk said that there are three types of illnesses... mental, physical and spiritual... and all three of these illnesses are caused by three things... attachment, hatred and delusions. (As they say... all things come in three's), and it appeared it was true in Tibetan Buddhism on more than a few subjects. As with anything that comes in three's it stands to reason that two, if joined together, will always over power the one left out, or not included. The same is true with illness and how we cope with stress, pressure, pain and depression. 

First let me explain his view on attachment, hatred and delusions. I asked him why one man can smoke cigarettes for a few months and get lung cancer, while another man can start smoking when he was 12, smokes a pack a day, and lives in to his 90's? The good Doctor smiled then explained that the person who get cancer quickly is most likely riddled with not only 'attachment' to the smoking habit, but also attachment to his perceived power in the world, his ego, possibly money, many things that add stress to one's life... and also may have a healthy dose of 'hatred' in his mental diet... could be self hatred for smoking, hatred towards the neighbor for his dog going to the bathroom in his yard, or to his boss for never recognizing or praising his accomplishments. And there is 'delusions'... where I 'could' be in life... where I 'should' be in life... imagining I would be truly happy if I had taken this or that turn in life instead of the path I am currently on. Regrets... and Hopes... too many of each, instead of living in the moment. 

The old man who never got cancer simply led a more balanced life in these affairs, according to Dr. Cheduk. The man did not beat himself up for smoking, but rather enjoyed it, felt no guilt, or little of it, in all his life decisions, allowing his mental, physical and spiritual bodies to resonate a more healthy existence, instead of being burdened by the weight of doubt and self consciousness. 

When the mental and physical are in balance, but the spiritual not in balance... it is still two out of three humming in the right space and one can find insight, inspiration, 'light' for lack of a better word... but if one spends all their time keeping the body in shape, but the mental and spiritual bodies are ill or in despair, then in time the body most likely will fail. If the mental and spiritual bodies are in a good place, but the body is falling apart, sometimes, and we have heard countless stories that attest to this... the body can heal, and even thrive again. 

If we can manage to look in the mirror and admit our attachments, let go of hatred and dispel the illusions in our life... then mental, physical and spiritual illnesses will have a hard time grabbing on to our system. Although this seems to make a lot of sense in the years since, it is often a hard sell in a world where we leave our physical wellness in the hands of a doctor, our mental health in the hands of psychiatrist, and our spiritual health in the hands of a religious leader or some form of religion. Very rarely are we aware, or even taught, that is the person in the mirror that we see every morning that can be in charge of all three if we so choose to. Of course we need guidance, help and modern medicine from time to time to help us on that journey... but to empower ourselves is to empower our body and our mind. 

All good lessons from a man who was in charge of the health of the temporal leader of the Tibetan people. Dr. Cheduk has since passed away but before we finished our conversation the translator leaned over to me and said, "Did you know Dr. Cheduk survived twelve years in prison surviving on nothing but water and gnawing on his leather jacket as a protest to his imprisonment?", to which I replied... "You must be kidding... how is that possible?". The translator who was also a doctor in Tibetan Medicine, although much younger, responded, "The Doctor used his mind to turn the skin of the cow, the jacket, into the nutrients of the meat, and along with water this allowed him to survive even though his body was quite ill at the end of the 12 years. It was this hunger strike that caught the attention of Amnesty International, and why he lost sight in one eye."

I have since asked friends in the field of medicine if this was possible... and all anyone can tell me is, "If that is true... then it is some very strong mind over matter." 

Amen to that... and to the depth, and the power, of the mind, body and soul.




Hvis du har funnet tid til å lese alt vi har skrevet, har du også fått muligheten til å kjenne nærhet til ditt eget liv og egne tanker. Jeg håper dette kan inspirere deg til å tenke at et godt liv ikke bare handler om penger, status og alt man skulle ønske man hadde, men ikke kan få.... Du har mye i deg selv!

Jeg ønsker av hele mitt hjerte at du vil oppleve gode øyeblikk du kan lagre som fine juleminner..
God Jul & Godt Nytt År

Klem fra Bente

(Siden vi har skrevet dette sammen, kan du også legge igjen en kommentar til Dan dersom du føler for det. Ikke vær redd for å skrive engelsk...han er god i det språket ;-) Han har tatt noen mnd pause fra artistlivet nå, men kommer tilbake!! Du finner mer info på hjemmesiden hans: http://www.danreed.com/  eller Facebook)



To: You...From: Dan Reed & me (english version)

                                                                             
Dear Friend ...                                                                                             In norwegian here                                      
                                                     
I didn't think there would be a new blogpost before Christmas, but I want to give you a "gift" that can give you something good. I hope you will appreciate it. The post became quite long, but I hope you'll find time to sit down and read.

 Nathali is always with me when I write. In this post you will also meet and get a personal greeting from another person who means a lot to me ... Dan Reed.

I am one of those people who must redefine reality and learn to live a new life without my daughter, Nathali .
I see that I have changed my priorities in life, and I'm more conscious of my choices. I value family and friends in a different way now, and  the love between us feels much deeper. I don't take them and their lives for granted anymore.
The most important thing in my life now, are the appreciation of small pleasures and moments and I want to take care of those little treasures ..

 In the perspective of Eternity, the Moment is like a Life.. (Piet Hein)

I rarely read old posts, but today I took a little review. It is strange to see the process I go through described by words. Some posts almost seems a little unfamiliar, but I know that the words are mine. When I decided to start writing the blog, I didn't know which direction it would take, but I had a goal, I wanted to write about good experiences and thoughts. Therefore, it was very special for me to see that the first real post "Closer" is actually written after I met Dan .
( I write in Norwegian, but you will find a "Translate-button" under the headline. Sometimes the translation become really weird, but I hope you will understand ;-) )

He has become a good friend and he is an amazing musician.

I don't know anyone else who has lived a life so full of contrasts .

The band Dan Reed Network had great success back in the 80/90's , and was on the Top 40 list with the song "Ritual"
They were support band on the Rolling Stones tour and have also shared the stage with Bon Jovi, Def Leppard and David Bowie. DRN played for ten-thousands people in big stadiums, and Dan lived the "good" Rock & Roll - life. After the tour with the Stones, he took a break from everything and went to India where he got the chance to interview the Holiness of Dalai Lama personally. In this interview Dan tells about the meeting, and why he left the music scene: " I looked in the mirror and found I was part of the problem that I was having issues with"
Back in the U.S. after this journey, it was not well received by the record company that he had shaved  his long hair which was an important part of the image to sell music. He wanted to get in to the film and theatre, and became a writer, creator and actor. After that he started a nightclub in Portland, Oregon wich became a huge success, and he lived a tough life where drugs and alcohol would  kill him if he didn't get away. After his father passed away and taken care of his mother, he returned to India....Now he lives in Prague,and makes music again.

I think it's exciting to hear about this life, but I'm even more fascinated by the journey he embarked, trying to find answers how to focus on life itself.
He lived in monastrey with monks in Tibet, he met His Holiness Dalai Lama, he has interviewed and visited people and religions around the world, to ask questions and find answers.
It is this " journey " and " life wisdom " that has touched me so deeply . I don't know much about his material life, but what I admire and makes me a little jealous, is his " presence in life " and all the warmth and love he gives to other people. I want to feel it too, and I know that money can't buy those values ...I know that my mind and thoughts must do the job.
The reward will be a kind of  inner peace, sense of wholeness, hope and a opportunity to feel that I'm present in my own life.

I am also infected by his fervent community involvement, and have often thought that if everyone had been like him, then we would not have wars ... "We learn to Love, but We love to Fight "
(from  "Brave New World")
He has performed at the Democratic National Convention and  Barack Obama's inauguration party.

I've changed, and I must thank Dan for giving me many thoughts that makes me a person people look up to because of my "strength" in the midst of all the bad things that have happened.

Dan has a unique ability to communicate in an emotional level. The words and the music goes straight into my heart, they makes me think, and I love these " conversations ". (And we don't have to agree on everything ;-)
This is what I want to bring to you who read ... a meeting with Dan in a situation where he shows that it is possible to make something bad to something good ...

August 10th Nathali would have been 12 years. A difficult day, where thoughts about the first time I held her in my arms was joined by thoughts about the last embrace. We have experienced that if we plan something good, it is possible to get through days like this. I knew that Dan should have concerts in Sweden about  that time, but he had also mentioned that he was going to Norway .
We were willing to travel long distance if there was an opportunity to experience him again.
I can still feel the feeling after reading the answer ... He should have a concert in Fredrikstad August 10th On 11 he was free, and if we wanted, he said it would be a great honor  to come to us and perform a Memorial Concert for Nathali ...
We were unsure if we were strong enough to make it , but the clear voice from the deepest of my heart said the words I needed  ... " Of course, you must do it, Mom ! "

I have decided to share a small video clip from the memorial-concert .
The post "Smilet fra Hjertet" /(  The Smile from the Heart ) is written after this experience. I could not write about the concert then, but now is the right time .
It was a wonderful evening where everyone who attended had a unique experience. We didn't want this to be like a second funeral, it was her birthday! We hoped it would be something good and our way of saying "thank you" to family and friends who means so much to us. Nathali's spirit attended in a beautiful way, we felt her presence, and the room was filled with warmness, support and love from the people who love us.
I 'm sure she was smiling and enjoyed everything that happend .

This concert has in many ways became a turning point in sorrow for us and those who were attended.
Dan helped us to feel gratitude for having her in our lives, and it felt so good .

My mother described it this way:
"The Memorial concert with Dan became the " bridge" between the deep sorrow & pain on one side, and joy and gratitude on the other ."

We have balanced on the "slippery rocks" and felt the fear of falling. Family and friends have tried to help us, but they have also been afraid of taking wrong steps.
This evening we all felt that it was built a bridge where we can safely move between the bad and the good. We can walk side by side, or we can walk alone. We can go back and forward as often as we want, but also stop in the middle and take a big breath and a break if it's too hard to focus .

Since the concert evoked many memories and emotions for me and others , I do not show the public . (with the exception of my dear brother in law who looked after the BR recorder ...) I hope you will respect that the video is part of the blog post, and not share in other contexts without contact me first.
Welcome as my  Guest ...



Dan knows about my blog, and I became very proud and happy when he said yes to write some  words especially for you. He is a busy man with many days on the road and concerts, but I know he spent time to think what he wants to say to you ...

For You From Dan Reed

It is a great honor two pen something for the lovely , insightful and inspiring Bente and her most endearing and important Blog. Thank you for the kind invitation to share something with your readers , and can only hope that the experience that I highlight below brings some form of inspiration Thurs those who take the time to read the words below . With love ...

I had the great opportunity two interview the Dalai Lama 's personal physician back in 1992 in Northern India named Dr. Cheduk . He was in his late 80 's at the time , blind in one eye from his harsh treatment by the Chinese military while in occupied Tibet. He was freed from his imprisonment after Receiving help from Amnesty International and was , at the time , back at the side of His Holiness , the Dalai Lama who lived , and still lives , in exile in Dharmsala , India. Dr. Cheduk spoke no English so we had a translator, but what he taught me that day still resonates with me over 20 years later .


He spoke of the ' root ' of illness ... how to cope with loss as a part of life , and extension of the poison we get to experience living in this world , no matter how short or long ... and that through understanding every breath is a blessing , we can heal ourselves , and rise above grief and depression .


Dr. Cheduk said that there are three types of illness ... mental , physical and spiritual ... and all three of these illness are caused by three things ... attachment , hatred and delusions . (As they say ... all things come in three 's) , and it Appeared it was true in Tibetan Buddhism on more than a few subjects . As with anything that comes in three 's it stands two reasonthat two , if joined together , will always overpower the one left out , or not included. The same is true with illness and how we cope with stress, pressure , pain and depression .


First let me explain his view on attachment , hatred and delusions . I asked him why one man can smoke cigarettes for a few months and get lung cancer , while another one can start smoking when he was 12 , smokes a pack a day , and two lives in his 90 's? The good Doctor smiled then explained that the person who get cancer Quickly is most thunderstorms riddled with not only ' attachment' to the smoking habit , but also his two attachment Perceived power in the world , his ego, possibly money, many things that add stress to one 's life ... and may also have a healthy dose of ' hatred ' in his mental diet ... could be self hatred for smoking , hatred towards the neighbor for his dog going to the bathroom in his yard , or two for his boss never Recognizing or praising his accomplishments . And there is ' delusions ' ... where I ' could ' be in life ... where I ' should ' be in life ... imagining I would be truly happy if I had taken this or that turn in life instead of the path I am currently on . Regrets ... Hopes and ... Too many of each , instead of living in the moment .


The old man who never got cancer simply lead a more balanced life in these affairs , According To Dr. Cheduk . The man did not beat himself up for smoking , but rather enjoyed it , field no guilt , or little of it , in all his life decisions , Allowing his mental , physical and spiritual bodies two resonate a more healthy existence , instead of being burdened by the weight of doubt and self consciousness .


When the mental and physical are in balance, but the spiritual not in balance ... It is still two out of three humming in the right space and one can find insight , inspiration , ' light' for lack of a better word ... but if one spender all their time keeping the body in shape, but the mental and spiritual bodies are ill or in despair , then in time the body most thunderstorms will fail . If the mental and spiritual bodies are in a good place, but the body is falling apart , sometimes, and we have heard countlessother stories that attest to this ... the body can heal , and even Thrive again .


If we can mana to look in the mirror and admit our attachments , let go of hatred and dispel the illusions in our life ... then mental , physical and spiritual illness will have a hard time grabbing on to our system . Although this seems to make a lot of sense in the years since , it is often a hard sell in a world where we leave our physical wellness in the hands of a doctor , our mental health in the hands of psychiatrist , and our spiritual health in the hands of a religious leader or some form of religion. Very rarely are we aware , or even taught , that is the person in the mirror that we see every morning that can be in charge of all three if we so choose two . Of course we need guidance , help and modern medicine from time to time to help us on that journey ... but to empower ourselves is two empower our body and our mind .


All good lessons from a man who was in charge of the health of the temporal leader of the Tibetan people. Dr. Cheduk has since passed away but before we finished our conversation the translator leaned over to me and said , " Did you know Dr. Cheduk survived twelve years in prison surviving on nothing but water and gnawing on his leather jacket as a protest two his imprisonment ? " , two wooden I replied ... "You must be kidding ... how is that possible ? " . The translator who was also a doctor in Tibetan Medicine, although much younger , responded , " The Doctor used his mind-to turn the skin of the cow , the jacket , into the nutrients of the meat , and along with water this allowed him to Survive even though his body was quite ill at the end of the 12 years . It was this hunger strike that caught the attention of Amnesty International, and why he lost sight in one eye . "


I have since asked friends in the field of medicine if this was possible ... and all anyone can tell me is , " If that is true ... then it is something very strong mind over matter . "


Amen to that ... and to the depth , and the power , of the mind , body and soul .






If you have had the time to read everything we have written, you've also got the opportunity to know the proximity to your own life and your own thoughts . I hope this will inspire you to think that a good life is not just about money, status and everything you wish you had but can not get .... You have lots of values inside yourself!

I wish with all my heart that you will experience great moments you can keep as Christmas memories ..
Merry Christmas &  Happy New Year

Love from Bente

(Since we write this together, you are welcome to leave a comment for Dan if you want to. Don't be afraid to write in English ... he knows the language ;-) He has taken a few months break from the artist life now, but he will be back! More info on his homepage: http://www.danreed.com/ and  facebook )



søndag 1. desember 2013

Julekalenderen..



Kjære deg...

Dagene går..
Altfor fort for noen, og altfor seint for andre.

Nathali er tilstede i tankene hele tiden nå, og det skifter mellom gode minner, vonde bilder og ikke minst tankene om at hun aldri kommer hjem mer. Det nærmer seg 2 år, men det er først nå jeg har klart og tort å kjenne ordentlig etter... Jeg har visst det hele tiden, men har kun sluppet til noen tanker om gangen, for deretter å skyve dem bort igjen.
Man kan prøve å holde ting på avstand en stund, men så kommer det gjerne ekstra kraftig seinere. Jeg føler derfor det er på sin plass med en unnskyldning til de som kanskje har møtt meg og som føler at jeg har ignorert dem. Det har ikke vært vondt ment, men jeg har rett og slett ikke klart å være tilstede. Det er jo slik at dersom man ikke har det bra, så "ser" man at alle andre er veldig lykkelige, og det kan være vanskelig å møte ansikt til ansikt.
Fornuften sier at det ikke er sånn, men noen ganger havner den "bakerst" i køen.
Jeg har hatt det bra ganske lenge nå, men kjenner at det nærmer seg jul...og jeg gruer meg veldig!

Vi opplevde at julen fikk en helt annen betydning etter at vi ble foreldre. De årene vi ikke hadde barn ble det gjerne til at vi sa ja til å jobbe julaften for at andre skulle få være med familien. Det var liksom ikke så viktig med egne juletradisjoner for to voksne, og det viktigste var å være sammen med familiene våre en eller annen gang i løpet av julen. Bare det var et puslespill, men vi klarte alltid å lage julaften når vi endelig var sammen.
Når Nathali ble en del av oss, forandret også fokus seg. Det var ille bare å tenke at jeg kanskje måtte jobbe, og det ble enda mer viktig å være sammen med familien. Jeg leste ukeblader for å få inspirasjon og oppskrifter, jeg stresset med alt mulig for å gi henne det jeg trodde var ekte julestemning, og hvert år kjøpte vi pepperkakedeig i flere omganger siden det alltid var forsvunnet fra kjøleskapet når vi skulle bake. Vi stresset rundt for å finne gaver vi visste hun ville bli glad for, og vi hogde vårt eget juletre. ( selv om enkelte måtte bindes fast i veggen med fiske-sene for å stå oppreist. Er det tradisjon, så er det tradisjon!...ok, så fikk vi de to siste av naboen, men vi skulle plante nye!! )
Jeg prøvde å lage den perfekte julen...

Mesteparten av dette kan jeg gjøre nå også, og det vil bli en flott høytid...ifølge ukebladene.
Julekalender 2013
Problemet er bare det at jeg kan ikke kjøpe, bake eller pynte bort de tunge tankene. De er der uansett om jeg ønsker det eller ikke. Jeg er heldig som har en terapeut som tør å utfordre meg og får meg til å tenke over ting. Det er faktisk godt å føle at noen "tar tak" og ikke bare lar meg forsvinne inn i sorgen... Det er beinhard jobbing å skulle forholde seg til virkeligheten, men jeg ser jo at det er helt nødvendig. Jeg får veiledning i å  lære meg selv å leve med det som har skjedd. Det ser jeg på som en verdifull investering for resten av livet mitt.  Siste utfordringen jeg fikk var følgende: Jeg er nødt til å ta noen valg for hvordan jeg skal møte alt som kommer. Hva slags liv ønsker jeg å ha fremover? Skal jeg velge å la høytidene bli noe forferdelig og vondt som bare blir verre og verre jo mer jeg tenker på det, eller skal jeg bestemme meg for at jeg skal gjøre noe for at det skal bli noe fine dager? Dette er beinhard jobbing på følelsesnivå, og det er slitsomt. Jeg strever med å måtte ta store valg, men det hjelper ikke...jeg må ta dem!
Jeg prøver å tenke at jeg vil ha det bra samtidig som jeg ikke klarer å la det slippe helt til. Men kanskje jeg skal la det være bra nok ...kanskje det nærmeste jeg kommer "God jul & Godt Nytt År " er at jeg sier det til meg selv?

Jeg har laget en julekalender til meg selv for å prøve å fokusere på en god tanke hver dag. Den er ikke fancy eller eksklusiv, for det er innholdet som teller. Jeg har 24 små lapper i en krukke. På hver av disse har jeg skrevet stikkord om en god opplevelse vi hadde sammen, noen ord Nathali har skrevet, eller ting hun sa til meg. Det vil garantert dukke opp mange følelser med både smil og gråt, men jeg prøver allikevel...

Jeg tror det er to ting som gjør at folk gruer seg til jul...Fravær av noe godt og / eller tilstedeværelse av noe vondt.
Når jeg tenker etter, vet jeg at det er fraværet av alt det gode som er tungt å forholde seg til. Det å ikke få oppleve morgenene der hun hoppet ut av senga for å åpne kalender, ikke få personlig julepynt hun laget på skolen, ikke få ønskeliste og ikke få oppleve julaften, latteren og gleden sammen med henne... Alle de gode tingene som man blir ekstra oppmerksomme på i julen.
Tror mange kjenner seg igjen i dette, og man kan jo godt kjenne på det selv om man ikke har mistet noen for godt. Unge studenter som ikke har råd til å reise hjem, folk som må jobbe hjemmefra, partnerens tur til å ha barna eller rett og slett at økonomien har forandret seg og man ikke kan gi det man skulle ønske... Dette er jo vondt og trist, men ser man på den andre årsaken, er det kanskje mulig å forholde seg til allikevel.
Det er ingen sin skyld at jeg gruer meg...heldigvis...

Når jeg tenker på de som gruer seg til jul fordi de vet det vil skje vonde ting, får jeg vondt langt inn i hjertet. Jeg har møtt mennesker som vet hva de har i vente, og som vet at de bare må holde ut... Det er dette jeg mener med tilstedeværelse av noe vondt. "Familiekos" der de voksne skåler med juleakevitt, juleøl og juledram mens barna drikker julebrus,ser og hører alt som skjer...
Jeg mener den beste julegaven man kan gi sine barn og nærmeste er fravær av noe vondt og tilstedeværelse av noe godt. Så får heller de voksne "overleve" fraværet av noe de oppfatter som godt denne kvelden. Dette har ALLE  råd å gi til sine barn, partnere og familie...trygghet, tilstedeværelse og varme. Det koster ikke en krone, men kan være den mest verdifulle gaven man kan gi og få....

Julehøytiden kan derfor fremkalle mange følelser hos folk: Stress, forventning, savn, grubling, glede, utrygghet, redsel. sorg, samhold eller ensomhet. Alt ettersom hvilke liv vi lever...

Dette er vår andre jul uten Nathali, og vi har valgt å gjøre ting annerledes fordi det har føltes riktig i vår situasjon nå. Kanskje den gamle pynten kommer frem til neste år, eller kanskje den erstattes med ny julepynt som består av røde hjerter...tiden vil hjelpe oss med å finne svaret.

Når jeg tenker tilbake på julefeiringen når jeg var barn, er det noen få ting som peker seg ut, og som jeg husker veldig klart. Gode minner... Pappa kjøpte alltid julehefte, jeg elsket de grønne hermetiske ertene og den grumsete julebrusen hos farmor og farfar, mamma var like rolig uansett sprø svor eller ikke, og jeg husker at jeg gikk rett inn i stuen til mormor og morfar for å se om Charlie Chaplin- kulen hang på juletreet...Da var det jul!!!


Nå ser jeg at noen av de tingene jeg forbandt med jul videreførte jeg til Nathali. Hun fikk julehefte i julestrømpen, grumsete julebrus til jul, og hun fikk en helt spesiell og vakker "juletre-fugl" den siste julen hun levde.
Når mine besteforeldre døde fikk vi spørsmål om det var noe spesielt vi ønsket etter dem. Jeg hadde kun ett ønske....Charlie Chaplin...

Dessverre mistet Nathali den i gulvet ved et uhell, men det var overhodet ikke aktuelt å kaste. Nå har denne lille juletrekulen fått en dobbelt betydning...Halvparten minner meg om mormor og morfar, den andre halvparten som er borte, er Nathali... For meg vil den alltid være en helt spesiell og vakker kule uansett.
Det blir nok julepynten i år...

Jeg vet ikke om det kommer flere innlegg før jul, men jeg ønsker av hele mitt hjerte at du får oppleve en fin førjulstid...

Stor klem fra Bente