Translate

lørdag 9. februar 2013

BFF

Denne gangen vet jeg at ordene vil komme av seg selv...

Jeg skal fortelle om en person som betyr enormt mye for meg. Hun er ikke så stor, men hun har fått en stor plass i hjertet mitt.

Nathali var veldig heldig, hun hadde en BFF: Best Friends Forever.
Hun hadde Verdens Beste Bestevenninne i Johanne.
Hun hadde en person som hadde en helt, helt spesiell plass i hjertet hennes..

I dag hadde vi besøk av Johanne. Det var masse følelser knyttet til at hun skulle komme siden jeg også kjente på savnet over Nathali. De skulle jo vært sammen, ledd, diskutert og vært nære hverandre. Jeg skulle "smuglyttet" og smilt for meg selv over hva de var opptatt av...jeg skulle ordnet mat og sørget for at de hadde det bra. Jeg skulle vært den mammaen som var tilstede når de ropte fra 2.etg.............Mamma!!!!!!!!!!!
Dette er tanker jeg sitter med nå...Nå tenker jeg på alt jeg skulle gjort for at de skulle hatt det bra...

Det samles som regel opp i en stor tanke: Tilstedeværelse....Vi skulle vært sammen!!

(Men når fornuften slår inn, vet jeg at de hadde forsvunnet opp på rommet med streng beskjed om at jeg skulle banke på dersom det var noe jeg ville...)

I dag fikk jeg oppleve litt av hvordan livet til Nathali kunne sett ut nå...
Hun og bestevenninnen var veldig like, og jeg er ganske sikker på at de tingene Johanne liker nå, ville også Nathali vært opptatt av. Musikksmaken ville vært annerledes, hesteinteressen ville nok vært enda mer intens, gutter er dumme, og hemmelighetene ble kun delt mellom BFF..

Som dere skjønner, så er vi veldig knyttet til denne jenta på 10 år. Hun har mistet venninnen sin, og sørger på sin måte...
Vi har mistet datteren vår, og sørger på vår måte..

VI må DELE denne sorgen, og alle de GODE MINNENE som Nathali er en del av. Ja, det kan være vanskelig, men som ei klok jente sa til meg...Hvis du klarer det, vil det være bra for dere! Hun hadde sørget over sin nærmeste venninne i ensomhet...
Disse ordene sørget for at alle de smertefulle tankene måtte vike til fordel for å møte denne lille, vakre, gode jenta som var Nathali sin BFF.. OG DET VAR SÅ GODT Å VÆRE SAMMEN MED HENNE IGJEN!!!!

                                           Denne lappen sier mer enn hva jeg klarer å si......

Jeg er så takknemlig for at ungen min hadde en bestevenn, samtidig som hun også hadde mange andre gode venner som gjorde at hun selv følte seg enormt heldig. Hun sa stadig at hun elsket alle de gode vennene.Hun hadde også naboer som gjorde at hun aldri skulle flytte fra bygda. ( Kommer nok til å skrive om de også...!)
Jeg får en god følelse når jeg tenker på at hun fikk oppleve et liv med venner som var trygge, gode og beriket livet hennes.


Nasse Nøff og Ole Brumm gikk en tur i butikken.
Der fant Nasse det vakreste hjerte av gull.
Så sa Nasse:.."Ååhh, hadde jeg hatt nok penger
til å kjøpe dette hjertet, ville jeg ha kjøpt det
til deg, min venn". Ole Brumm tittet ned på sin venn
med tårer i øynene, og sa:.."Ingen hjerte av det
vakreste gull, ville ha erstattet ditt Nasse min venn,
fordi uten ditt hjerte, vet jeg ikke hva rikdom er"



2 kommentarer:

  1. Er så utrolig glad og rørt over at det ble så godt for deg å ha besøk av Johanne. Du tok en beslutning som vil bety noe veldig positivt for deg framover. Tror at Johanne trenger å sørge over og minnes Natali sammen med deg og Jarle. Dere forstår sorgen og savnet hennes på en annen måte enn hennes nærmeste, og det er jo helt naturlig. Vet det gjør vondt også for savnet og smerten ligger der men da er det godt å kunne kjenne det sammen med noen som forstår det. Er så glad for at Johanne kan kjenne på desse vonde følelsene sammen med dere. Det gir henne trygghet. Og så tenk på alle de gode minnene dere har sammen, morsomme minner, rare minner som får fram latteren. Så godt at derekanle sammen med Johanne, hun trenger det også. Tror at dere knyttet noen viktige bånd sammen under dette besøket.
    Dette var noen tanker jeg ble sittende igjen med etter å ha lest innlegget ditt og som jeg ville dele med deg. Klem

    SvarSlett
  2. Så gode og viktige ord...Ja,jeg sitter igjen med en god følelse. Tror det som holdt meg igjen var mine egne tanker om jeg ville klare å være tilstede, eller om jeg ville bli oppslukt av mine egne følelser. Men jeg ble veldig oppmerksom på en ting...vi voksne er nok veldig flinke til å "overføre" vår måte å tenke på til barna. I hvertfall gjør jeg det. Når jeg klarte å møte et barn som helt naturlig går inn og ut av følelser tenkte jeg at her har vi mye å lære av barn. De kan prate om noe trist,eller være veldig stille for i neste øyeblikk å fortelle om noe skikkelig kult. Da er det dette vi skal snakke om....Det er godt å se at de selv regulerer uten å tenke på om det passer seg eller ikke. Det bare er sånn, det er helt naturlig! Jeg fikk MANGE GODE ØYEBLIKK med latter og smil bare ved å følge henne....
    Må bare fortelle..I dag ble jeg oppmerksom på at det var "Morsdag"..Da forstod jeg hvorfor jeg måtte vente med å åpne den lille gaven som luktet så nydelig.... Morsdagspresang til mammaen til Nathali....

    SvarSlett