Til: Deg.....Fra: Dan Reed & meg

                                                                                         
                                                                                                   
Kjære deg...                                                                                                     In english here                                                                                    

Jeg trodde ikke det ville komme flere innlegg før jul, men jeg har lyst til å gi bort en liten "gave" til deg. Jeg ønsker å gi deg noe godt du kan ta med deg inn i julen, og jeg håper du vil sette pris på den. Dette blir nok langt, men jeg håper du finner tid til å sette deg ned..
Jeg har alltid med meg Nathali når jeg skriver, men denne gangen vil du også få et spesielt møte og en personlig hilsen fra en annen person som også betyr veldig mye for meg...Dan Reed.

Jeg er et av de menneskene som har måttet re-definere virkeligheten og livet jeg skal leve videre uten Nathali. Jeg ser at jeg har skiftet prioriteringer i livet, og jeg er mer bevisst på valgene mine. Jeg verdsetter familie og venner på en annen måte nå, og det går mye dypere enn før. Jeg tar ikke dem og livet som noen selvfølge lenger.
Det aller viktigste er at jeg klarer å verdsette små gleder og øyeblikk og tar vare på dem som små skatter..

I evighetens perspektiv, er øyeblikket som et liv (Piet Hein)

Det er sjelden jeg leser gamle innlegg, men i dag tok jeg en liten gjennomgang. Det er rart å se prosessen jeg går igjennom beskrevet med ord. Noen innlegg virker nesten litt fremmede, men jeg vet jo at det er jeg som har skrevet dem. Når jeg bestemte meg for å prøve å skrive blogg visste jeg ikke hvilken retning den ville ta, men jeg hadde et mål om å skrive om gode opplevelser og tanker. Det ble derfor veldig spesielt for meg å se at det første ordentlige innlegget "Closer" faktisk er skrevet etter møtet med Dan.

Han har blitt en god venn i tillegg til at han er en fantastisk musiker.

Jeg kjenner ingen andre som har levd et så kontrastfylt liv.

Bandet Dan Reed Network hadde stor suksess på 80/90-tallet, Og var på Top 40 listen med sangen "Ritual" De var support-band for Rolling Stones, og har delt scene med Bon Jovi, Def Leppard og David Bowie. DRN spilte for titusener på store stadioner, og han levde det "gode" Rock&Roll-livet. Dan fikk nok etter turneen med Stones, tok en pause fra alt og dro til India der han fikk  intervjue Dalai Lama personlig. I dette intervjuet forteller Dan om møtet og hvorfor han dro: "Jeg så i speilet og fant ut at jeg var en del av problemet som jeg hadde problemer med."
Tilbake i USA etter denne reisen, ble det ikke godt mottatt av plateselskapet at han hadde barbert bort det lange håret som var en viktig del av imagen for å selge musikken. Han ville inn i film og teater og ble manusforfatter, regissør og skuespiller. Etter dette startet han en nattklubb i Portland,Oregon som ble en enorm suksess, og han levde et tøft liv der narkotika og alkohol ville tatt livet av han dersom han ikke kom seg vekk. Etter å ha mistet sin far og tatt seg av moren, dro han tilbake til India... Nå bor han i Praha og lager musikk igjen.

Jeg synes det er spennende å høre om dette livet, men jeg er enda mer fascinert av reisen han la ut på for å prøve å finne svar på hvordan han kunne fokusere på selve livet.
Han har bodd med munker i kloster i Tibet, intervjuet Dalai Lama og oppsøkt mennesker og religioner rundt i verden for å stille spørsmål og finne svar. Det er denne "reisen" og "livs-visdommen" som har truffet meg så inderlig. Jeg vet ikke så mye om hans materielle liv, men det jeg beundrer og blir litt misunnelig på, er hans " tilstedeværelse i livet" og all varmen og kjærligheten han gir til dem han møter.Jeg vil også kjenne på det, og jeg vet at de verdiene ikke kan kjøpes for penger... Det er tankene mine som må gjøre denne jobben. Belønningen vil være indre ro, en følelse av helhet, håp, og muligheten til å kjenne at jeg er tilstede i mitt eget liv!
Jeg blir også smittet av hans inderlige samfunnsengasjement, og har ofte tenkt at hvis alle hadde vært som han, så hadde vi ikke hatt kriger..." We learn to Love, but We love to Fight"
( Fra Brave New World)
Han har spilt på Democratic National Convention og på  innsettelsesfesten til Barack Obama.

Jeg har forandret meg, og jeg kan takke Dan for å ha gitt meg mange tanker som gjør at jeg blir oppfattet som "sterk" midt oppi alt det vonde som har skjedd.

Dan har en helt spesiell evne til å kommunisere på følelsesnivå. Ordene og musikken går rett inn i hjertet mitt, de får meg til å tenke, og det er disse "samtalene" jeg elsker. (Og vi trenger ikke være enige om alt ;-)
Det er dette jeg ønsker å gi videre til deg som leser...et møte med Dan i en situasjon der han viser at det er mulig å gjøre noe vondt til noe godt...

10 august ville Nathali fylt 12 år. En vanskelig dag der tankene om første gang jeg holdt henne i armene mine har fått følge av tankene om den siste omfavnelsen. Vi har erfaringer med at dersom vi planlegger noe godt, er det mulig å komme gjennom. Jeg visste at Dan skulle ha flere konserter i Sverige rundt den tiden, men han hadde også nevnt at han skulle til Norge. Vi var villige til å reise langt dersom det var en mulighet til å oppleve han igjen.
Jeg kan fortsatt kjenne følelsen jeg satt med etter å ha lest svaret... Han skulle ha konsert i Fredrikstad den 10 aug. Den 11 hadde han fri, og dersom vi ønsket det ville han se det som en stor ære å komme til oss og holde en Minnekonsert for Nathali...
Vi var usikre på om vi ville klare det, men den klare stemmen fra hjertet sa det jeg trengte å høre..."Selvfølgelig skal dere det, mamma!!"

Jeg har bestemt meg for å dele et lite video-klipp fra Konserten han hadde hos oss.
Innlegget "Smilet fra Hjertet" er skrevet etter denne opplevelsen. Jeg klarte ikke skrive om selve konserten da, men nå er tiden inne.
Det ble en fantastisk kveld der alle som var tilstede fikk en unik opplevelse. Vi ønsket ikke at dette skulle være en ny begravelse..Det var jo bursdagen hennes! Vi ønsket at det skulle være noe godt og vår måte å si takk til familien og vennene som vi er så glade i. Nathali var tilstede på en vakker og god måte, og rommet var fylt med varme og kjærlighet fra mennesker som betyr mye for oss. Jeg er sikker på at hun smilte og koste seg.
Denne konserten ble på mange måter et vendepunkt i sorgen både for oss og de som var tilstede. Dan hjalp oss med å kjenne på takknemligheten over å ha hatt henne i livene våre, og det var godt.

Moren min beskrev det på denne måten:
"Minnekonserten med Dan ble "broen" vi trengte for å komme fra den dype sorgen og smerten og over til gleden og takknemligheten.!
Vi har balansert på "glatte steiner" og vært redde for å falle. Familie og venner har prøvd å hjelpe oss, men de har også vært redde for å tråkke feil. Denne kvelden opplevde alle at det ble bygget en bro der vi trygt kan bevege oss mellom det vonde og det gode. Vi kan gå ved siden av hverandre, eller vi kan gå alene. Vi kan gå frem og tilbake så ofte vi vil, men også stoppe midt på og ta et dypt pust og en pause dersom det blir for vanskelig å fokusere.

Siden konserten fremkalte mange minner og følelser hos meg og andre, ønsker jeg ikke vise publikum. (med unntak av min kjære svoger som passet på BR-opptakeren...) Jeg håper det blir respektert at opptaket er en del av blogginnlegget, og at det ikke deles i andre sammenhenger uten at jeg blir kontaktet først. Velkommen som gjest...

Dan vet om bloggen min, og jeg ble veldig stolt og glad når han sa ja til å skrive noen ord spesielt til deg. Han er en travel mann med mange reisedøgn og konserter, men jeg vet at han satte av god tid til å tenke gjennom hva han ønsker å si til deg...

Til  Deg  Fra Dan Reed

It is a great honor to pen something for the lovely, insightful and inspiring Bente and her most endearing and important Blog. Thank you for the kind invitation to share something with your readers, and can only hope that the experience that I highlight below brings some form of inspiration to those who take the time to read the words below. With love... 

I had the great opportunity to interview the Dalai Lama's personal physician back in 1992 in Northern India, named Dr. Cheduk. He was in his late 80's at the time, blind in one eye from his harsh treatment by the Chinese military while in occupied Tibet. He was freed from his imprisonment after receiving help from Amnesty International and was, at the time, back at the side of His Holiness, the Dalai Lama who lived, and still lives, in exile in Dharmsala, India. Dr. Cheduk spoke no English so we had a translator, but what he taught me that day still resonates with me over 20 years later.

He spoke of the 'root' of illness... how to cope with loss as a part of life, and extension of the gift we get to experience living in this world, no matter how short or long... and that through understanding every breath is a blessing, we can heal ourselves, and rise above grief and depression. 

Dr. Cheduk said that there are three types of illnesses... mental, physical and spiritual... and all three of these illnesses are caused by three things... attachment, hatred and delusions. (As they say... all things come in three's), and it appeared it was true in Tibetan Buddhism on more than a few subjects. As with anything that comes in three's it stands to reason that two, if joined together, will always over power the one left out, or not included. The same is true with illness and how we cope with stress, pressure, pain and depression. 

First let me explain his view on attachment, hatred and delusions. I asked him why one man can smoke cigarettes for a few months and get lung cancer, while another man can start smoking when he was 12, smokes a pack a day, and lives in to his 90's? The good Doctor smiled then explained that the person who get cancer quickly is most likely riddled with not only 'attachment' to the smoking habit, but also attachment to his perceived power in the world, his ego, possibly money, many things that add stress to one's life... and also may have a healthy dose of 'hatred' in his mental diet... could be self hatred for smoking, hatred towards the neighbor for his dog going to the bathroom in his yard, or to his boss for never recognizing or praising his accomplishments. And there is 'delusions'... where I 'could' be in life... where I 'should' be in life... imagining I would be truly happy if I had taken this or that turn in life instead of the path I am currently on. Regrets... and Hopes... too many of each, instead of living in the moment. 

The old man who never got cancer simply led a more balanced life in these affairs, according to Dr. Cheduk. The man did not beat himself up for smoking, but rather enjoyed it, felt no guilt, or little of it, in all his life decisions, allowing his mental, physical and spiritual bodies to resonate a more healthy existence, instead of being burdened by the weight of doubt and self consciousness. 

When the mental and physical are in balance, but the spiritual not in balance... it is still two out of three humming in the right space and one can find insight, inspiration, 'light' for lack of a better word... but if one spends all their time keeping the body in shape, but the mental and spiritual bodies are ill or in despair, then in time the body most likely will fail. If the mental and spiritual bodies are in a good place, but the body is falling apart, sometimes, and we have heard countless stories that attest to this... the body can heal, and even thrive again. 

If we can manage to look in the mirror and admit our attachments, let go of hatred and dispel the illusions in our life... then mental, physical and spiritual illnesses will have a hard time grabbing on to our system. Although this seems to make a lot of sense in the years since, it is often a hard sell in a world where we leave our physical wellness in the hands of a doctor, our mental health in the hands of psychiatrist, and our spiritual health in the hands of a religious leader or some form of religion. Very rarely are we aware, or even taught, that is the person in the mirror that we see every morning that can be in charge of all three if we so choose to. Of course we need guidance, help and modern medicine from time to time to help us on that journey... but to empower ourselves is to empower our body and our mind. 

All good lessons from a man who was in charge of the health of the temporal leader of the Tibetan people. Dr. Cheduk has since passed away but before we finished our conversation the translator leaned over to me and said, "Did you know Dr. Cheduk survived twelve years in prison surviving on nothing but water and gnawing on his leather jacket as a protest to his imprisonment?", to which I replied... "You must be kidding... how is that possible?". The translator who was also a doctor in Tibetan Medicine, although much younger, responded, "The Doctor used his mind to turn the skin of the cow, the jacket, into the nutrients of the meat, and along with water this allowed him to survive even though his body was quite ill at the end of the 12 years. It was this hunger strike that caught the attention of Amnesty International, and why he lost sight in one eye."

I have since asked friends in the field of medicine if this was possible... and all anyone can tell me is, "If that is true... then it is some very strong mind over matter." 

Amen to that... and to the depth, and the power, of the mind, body and soul.

Hvis du har funnet tid til å lese alt vi har skrevet, har du også fått muligheten til å kjenne nærhet til ditt eget liv og egne tanker. Jeg håper dette kan inspirere deg til å tenke at et godt liv ikke bare handler om penger, status og alt man skulle ønske man hadde, men ikke kan få.... Du har mye i deg selv!

Jeg ønsker av hele mitt hjerte at du vil oppleve gode øyeblikk du kan lagre som fine juleminner..
God Jul & Godt Nytt År

Klem fra Bente

(Siden vi har skrevet dette sammen, kan du også legge igjen en kommentar til Dan dersom du føler for det. Ikke vær redd for å skrive engelsk...han er god i det språket ;-) Han har tatt noen mnd pause fra artistlivet nå, men kommer tilbake!! Du finner mer info på hjemmesiden hans: http://www.danreed.com/  eller Facebook)