Translate

søndag 1. desember 2013

Julekalenderen..



Kjære deg...

Dagene går..
Altfor fort for noen, og altfor seint for andre.

Nathali er tilstede i tankene hele tiden nå, og det skifter mellom gode minner, vonde bilder og ikke minst tankene om at hun aldri kommer hjem mer. Det nærmer seg 2 år, men det er først nå jeg har klart og tort å kjenne ordentlig etter... Jeg har visst det hele tiden, men har kun sluppet til noen tanker om gangen, for deretter å skyve dem bort igjen.
Man kan prøve å holde ting på avstand en stund, men så kommer det gjerne ekstra kraftig seinere. Jeg føler derfor det er på sin plass med en unnskyldning til de som kanskje har møtt meg og som føler at jeg har ignorert dem. Det har ikke vært vondt ment, men jeg har rett og slett ikke klart å være tilstede. Det er jo slik at dersom man ikke har det bra, så "ser" man at alle andre er veldig lykkelige, og det kan være vanskelig å møte ansikt til ansikt.
Fornuften sier at det ikke er sånn, men noen ganger havner den "bakerst" i køen.
Jeg har hatt det bra ganske lenge nå, men kjenner at det nærmer seg jul...og jeg gruer meg veldig!

Vi opplevde at julen fikk en helt annen betydning etter at vi ble foreldre. De årene vi ikke hadde barn ble det gjerne til at vi sa ja til å jobbe julaften for at andre skulle få være med familien. Det var liksom ikke så viktig med egne juletradisjoner for to voksne, og det viktigste var å være sammen med familiene våre en eller annen gang i løpet av julen. Bare det var et puslespill, men vi klarte alltid å lage julaften når vi endelig var sammen.
Når Nathali ble en del av oss, forandret også fokus seg. Det var ille bare å tenke at jeg kanskje måtte jobbe, og det ble enda mer viktig å være sammen med familien. Jeg leste ukeblader for å få inspirasjon og oppskrifter, jeg stresset med alt mulig for å gi henne det jeg trodde var ekte julestemning, og hvert år kjøpte vi pepperkakedeig i flere omganger siden det alltid var forsvunnet fra kjøleskapet når vi skulle bake. Vi stresset rundt for å finne gaver vi visste hun ville bli glad for, og vi hogde vårt eget juletre. ( selv om enkelte måtte bindes fast i veggen med fiske-sene for å stå oppreist. Er det tradisjon, så er det tradisjon!...ok, så fikk vi de to siste av naboen, men vi skulle plante nye!! )
Jeg prøvde å lage den perfekte julen...

Mesteparten av dette kan jeg gjøre nå også, og det vil bli en flott høytid...ifølge ukebladene.
Julekalender 2013
Problemet er bare det at jeg kan ikke kjøpe, bake eller pynte bort de tunge tankene. De er der uansett om jeg ønsker det eller ikke. Jeg er heldig som har en terapeut som tør å utfordre meg og får meg til å tenke over ting. Det er faktisk godt å føle at noen "tar tak" og ikke bare lar meg forsvinne inn i sorgen... Det er beinhard jobbing å skulle forholde seg til virkeligheten, men jeg ser jo at det er helt nødvendig. Jeg får veiledning i å  lære meg selv å leve med det som har skjedd. Det ser jeg på som en verdifull investering for resten av livet mitt.  Siste utfordringen jeg fikk var følgende: Jeg er nødt til å ta noen valg for hvordan jeg skal møte alt som kommer. Hva slags liv ønsker jeg å ha fremover? Skal jeg velge å la høytidene bli noe forferdelig og vondt som bare blir verre og verre jo mer jeg tenker på det, eller skal jeg bestemme meg for at jeg skal gjøre noe for at det skal bli noe fine dager? Dette er beinhard jobbing på følelsesnivå, og det er slitsomt. Jeg strever med å måtte ta store valg, men det hjelper ikke...jeg må ta dem!
Jeg prøver å tenke at jeg vil ha det bra samtidig som jeg ikke klarer å la det slippe helt til. Men kanskje jeg skal la det være bra nok ...kanskje det nærmeste jeg kommer "God jul & Godt Nytt År " er at jeg sier det til meg selv?

Jeg har laget en julekalender til meg selv for å prøve å fokusere på en god tanke hver dag. Den er ikke fancy eller eksklusiv, for det er innholdet som teller. Jeg har 24 små lapper i en krukke. På hver av disse har jeg skrevet stikkord om en god opplevelse vi hadde sammen, noen ord Nathali har skrevet, eller ting hun sa til meg. Det vil garantert dukke opp mange følelser med både smil og gråt, men jeg prøver allikevel...

Jeg tror det er to ting som gjør at folk gruer seg til jul...Fravær av noe godt og / eller tilstedeværelse av noe vondt.
Når jeg tenker etter, vet jeg at det er fraværet av alt det gode som er tungt å forholde seg til. Det å ikke få oppleve morgenene der hun hoppet ut av senga for å åpne kalender, ikke få personlig julepynt hun laget på skolen, ikke få ønskeliste og ikke få oppleve julaften, latteren og gleden sammen med henne... Alle de gode tingene som man blir ekstra oppmerksomme på i julen.
Tror mange kjenner seg igjen i dette, og man kan jo godt kjenne på det selv om man ikke har mistet noen for godt. Unge studenter som ikke har råd til å reise hjem, folk som må jobbe hjemmefra, partnerens tur til å ha barna eller rett og slett at økonomien har forandret seg og man ikke kan gi det man skulle ønske... Dette er jo vondt og trist, men ser man på den andre årsaken, er det kanskje mulig å forholde seg til allikevel.
Det er ingen sin skyld at jeg gruer meg...heldigvis...

Når jeg tenker på de som gruer seg til jul fordi de vet det vil skje vonde ting, får jeg vondt langt inn i hjertet. Jeg har møtt mennesker som vet hva de har i vente, og som vet at de bare må holde ut... Det er dette jeg mener med tilstedeværelse av noe vondt. "Familiekos" der de voksne skåler med juleakevitt, juleøl og juledram mens barna drikker julebrus,ser og hører alt som skjer...
Jeg mener den beste julegaven man kan gi sine barn og nærmeste er fravær av noe vondt og tilstedeværelse av noe godt. Så får heller de voksne "overleve" fraværet av noe de oppfatter som godt denne kvelden. Dette har ALLE  råd å gi til sine barn, partnere og familie...trygghet, tilstedeværelse og varme. Det koster ikke en krone, men kan være den mest verdifulle gaven man kan gi og få....

Julehøytiden kan derfor fremkalle mange følelser hos folk: Stress, forventning, savn, grubling, glede, utrygghet, redsel. sorg, samhold eller ensomhet. Alt ettersom hvilke liv vi lever...

Dette er vår andre jul uten Nathali, og vi har valgt å gjøre ting annerledes fordi det har føltes riktig i vår situasjon nå. Kanskje den gamle pynten kommer frem til neste år, eller kanskje den erstattes med ny julepynt som består av røde hjerter...tiden vil hjelpe oss med å finne svaret.

Når jeg tenker tilbake på julefeiringen når jeg var barn, er det noen få ting som peker seg ut, og som jeg husker veldig klart. Gode minner... Pappa kjøpte alltid julehefte, jeg elsket de grønne hermetiske ertene og den grumsete julebrusen hos farmor og farfar, mamma var like rolig uansett sprø svor eller ikke, og jeg husker at jeg gikk rett inn i stuen til mormor og morfar for å se om Charlie Chaplin- kulen hang på juletreet...Da var det jul!!!


Nå ser jeg at noen av de tingene jeg forbandt med jul videreførte jeg til Nathali. Hun fikk julehefte i julestrømpen, grumsete julebrus til jul, og hun fikk en helt spesiell og vakker "juletre-fugl" den siste julen hun levde.
Når mine besteforeldre døde fikk vi spørsmål om det var noe spesielt vi ønsket etter dem. Jeg hadde kun ett ønske....Charlie Chaplin...

Dessverre mistet Nathali den i gulvet ved et uhell, men det var overhodet ikke aktuelt å kaste. Nå har denne lille juletrekulen fått en dobbelt betydning...Halvparten minner meg om mormor og morfar, den andre halvparten som er borte, er Nathali... For meg vil den alltid være en helt spesiell og vakker kule uansett.
Det blir nok julepynten i år...

Jeg vet ikke om det kommer flere innlegg før jul, men jeg ønsker av hele mitt hjerte at du får oppleve en fin førjulstid...

Stor klem fra Bente





8 kommentarer:

  1. Tusen takk... varm klem tilbake til deg

    SvarSlett
  2. Du skriver så fint om en så ufattelig vond smerte. Mine tanker er hos deg, jeg tenker ofte på deg. Jeg ønsker deg en så fin advent som overhode mulig <3 Her er et dikt fra meg til deg..

    "DE NÆRE TING

    Ditt sinn monne flyve så vide omkring,

    det er som du glemmer de nære ting,

    det er som du aldri en time har fred,

    du lengter bestandig et annet sted.

    Du syns dine dager er usle og grå,

    hva er det du søker, hva venter du på?

    Når aldri du unner deg rast eller ro,

    kan ingen ting vokse og intet gro.

    Gå inn i din stue, hvor liten den er,

    så rommer den noe ditt hjerte har kjær.

    På ropet i skogen skal ingen få svar,

    finn veien tilbake til det du har.

    Den lykken du søker bak blående fjell,

    kan hende du alltid har eiet den selv.

    Du skal ikke jage i hvileløs ring,

    men lær deg å elske de nære ting."

    Takk for at du setter ord på din sorg, så vi andre kan få kjenne at det gjør godt å få et annet perspektiv på livet, og å ta vare på det vi har <3

    VARM klem fra Linn <3

    SvarSlett
  3. Tusen takk, Kjære Linn.
    Har hørt dette diktet som sang, men har aldri lagt noe særlig merke til teksten. Når jeg leste det nå fikk det en helt annen betydning. Nå "snakket" det til meg, og det har jeg aldri opplevd før. Så utrolig vakkert!
    Tusen takk for at du sendte det.
    Mange varme tanker og ønske om en fin førjulstid til deg og familien din. Håper du får noen gode dager :-)

    Klem fra Bente

    SvarSlett
  4. Hei, kjære Bente :) Ja, det er en sterk, men vakker tekst.... Sangen greier jeg ikke å synge uten at jeg må gråte litt.. Den var til deg fra meg <3
    Ha en så god som mulig førjulstid du også <3
    Mange gode klemmer fra Linn :)

    SvarSlett
  5. <3
    Det du skriver kjenner jeg langt inn i hjerteroten.
    Føler med deg <3.
    Grumsete julebrus har vi hos oss også - smaker jul :-).
    Ønsker at du får en så fin førjulstid som mulig <3.

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjære Anita.
      Tusen takk for gode ord. Har kommet gjennom både førjulstiden og selve høytiden og det har gått bra. Julebrus og familie er en fin kombinasjon på julaften..

      Slett
  6. Kjære Bente! Tusen takk for et kjempefint "julebrev" - du satte mange tanker i sving hos meg! Og tårene triller- vi har mange gode minner. Ønsker deg og Jarle en fin førjulstid og også en så god jule som det er mulig å få! Hilsen Berit.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, Berit.
      Det varmer veldig å høre at du finner frem gode minner. Vi er fylt av dem, men trenger noen ganger hjelp til å vite hvilken "eske vi skal åpne". Håper dere har fine dager i julen. Klem fra Bente

      Slett