Det er visst ikke så enkelt å skrive en blogg med fokus på positive ting når dagene er mørke. Har tenkt flere ganger at jeg ikke vil klare det, men det MÅ da finnes en liten ting jeg kan trekke fram? Et lite øyeblikk som føltes godt....
Jeg har derfor bestemt meg for bare å skrive ned det jeg tenker rett fra hjertet, og håper det kan bli noe bra på en eller annen måte. Det er vel mulig å tenke positive tanker hvis man bare leter litt?
Som jeg skrev i første innlegget blir ikke dette noe jeg gjør hver dag. Jeg vil ikke ha dette presset på meg om å skulle prestere noe. Det kommer når det kommer....Det er det gode øyeblikket jeg skal finne hver dag, ikke skrive en blogg, hehe...
Sitter på samme rom, har samme utsikt, og er omgitt av de samme menneskene som for 2 mnd siden...men jeg er ikke den samme...
Jeg er fremdeles Bente, men jeg har opplevd 2 mnd mer av livet mitt.
Ja,jeg er tilbake på Modum Bad http://www.modum-bad.no/ ,og skal fortsette reisen med å finne gode strategier for å takle utfordringene, og finne ut hvordan jeg kan gi livet mitt mening....
Jeg skjønner ikke meningen med livet nå som jeg har mistet det viktigste, men andre klarer å finne noe å fylle det med etter slike tap, så jeg håper det finnes noe for meg også....
Turområde Modum Bad okt-2012
Sykehuset, Modum Bad er et fantastisk sted med folk som ønsker det beste for de som kommer dit. Alle pasienter er nok ikke like fornøyde, men vi er jo forskjellige. ;-)
Det som er så spesielt her er at det er HELT VANLIGE mennesker som rusler/jogger eller går på ski rundt omkring. Det er når man tar seg tid til å høre hvordan de har det at du skjønner hvorfor de er her...
Jeg har møtt folk som etter en personlig krise velger helse og familie fremfor jobb med millionlønn,
Jeg har møtt familier som tar imot hjelp for å unngå skilsmisser,
Jeg har hørt hva en norsk soldat sitter igjen med av bilder og flashbacks etter tjeneste i krigsherjet land,
Jeg har møtt voksne damer og unge jenter som kjemper med spiseforstyrrelser og som er litt nærmere et normalt liv for hver dag de klarer å spise og beholde maten,
.....og ikke minst...
Jeg møtte en godt voksen mann som endelig hadde klart å stikke hull på boblen med smerte,skam og angst som hadde vært en vond hemmelighet siden barndommen...Nå følte han seg endelig fri... Husker ikke hvordan han så ut, men kommer aldri, aldri til å glemme blikket og øynene hans!!!
Når hjertet smiler, når det øynene..
Når øynene smiler, når det en annens hjerte...
Ja, det er utrolig tøft å være her, men når jeg tenker etter blir jeg så utrolig glad når jeg ser at andre får hjelp!
Jeg blir glad når noen ser uthvilte ut og de forteller at de endelig har fått sove en hel natt fordi de føler seg trygge her.
Jeg blir glad når jeg hører ungene leker rundt husene mens foreldrene er i samtale for å prøve å fortsette å være en familie. Jeg har enormt respekt for disse familiene!!!
Jeg blir glad når jeg ser den tynne og bleke jenta får roser i kinna og glød i øynene...
Jeg blir glad når jeg hører at pasientene på "Traume-gruppa" ler hjertelig...
Ja, jeg blir glad når de andre i gruppen min backer meg opp og sier at dette skal vi klare sammen. Man kan gråte sammen, for deretter å le sammen...
Jeg blir også veldig rørt og takknemlig når folk sier til meg at Nathali og min historie berører dem og får dem til å tenke på livet på en ny måte. Hvilke verdier som er verdt å kjempe for....
Ja, det er utrolig tøft og vanskelig å være her akkurat nå, men jeg fant noe positivt allikevel....!!!!!!
Tror rett og slett jeg blir her en dag til.......
Jeg er veldig glad i stearinlys, men det er ikke lov på rommet på et sykehus. Jeg kan derfor ta frem denne videoen og få høre den sterke teksten samtidig som jeg føler at jeg har lys rundt meg...
Den betyr enormt mye for meg, og jeg er nok en av dem som jevnlig øker tallet på de som har sett den på Youtube.
Hvis noen lurer...JA, jeg får lov av Dan Reed å bruke sangene hans her. Håper inderlig at den kan gi noen andre en helt spesiell følelse også.....
Ønsker at alle får en dag der det er mulig å tenke en god tanke...Kjenn hva den gjør med deg, og ta vare på den i hjertet ditt....
Klem fra Bente
Det er både fint og trist å lese innlegget ditt. Tøft at du setter ord på vanskelig tema. Jeg følger det gjerne, hvis du legger inn en gadget vi kan krysse av på. Slik får du enda flere lesere.
SvarSlettLykke til med bloggen!
Du skriver om noe veldig viktig. Dette gjør veldig inntrykk på meg.
SvarSlettDu har opplevd alle foreldres store mareritt, og jeg tenker ofte på hvordan man ikke kan ta hverandre - eller god helse - for gitt.
Sangen var fin, passet veldig godt inn utfra det du skriver om.
En stor klem til deg, Bente.
Alt er så sant <3 Og du skriver det så vakkert <3
SvarSlettLivet er ikke alltid så snilt med oss. Du har opplevd den største sorgen en mor og en far kan oppleve... Det går ikke an å sette seg inn i den enorme sorgen engang.. Skulle så inderlig gjerne tatt den bort for deg. Men du bearbeider ved å ta imot all hjelp du kan få både ved Modum Bad (der har jeg vært og besøkt ei venninne), og ved å skrive og dele med oss som ikke kjenner deg og de som kjenner deg. Jeg tenker det må være fit for dine nærmeste å få del i dine tanker. Du er flink til å skrive!! :-)
Varm klem Linn igjen :)